Fargegradering er den uttrykksfulle formingen av farge og tone når den grunnleggende filen er under kontroll. Fargekorrigering tar for seg problemer som en uønsket fargetone eller ujevn eksponering. De to overlapper i praksis, men å skille formålene deres forhindrer en vanlig feil: å bruke et sterkt uttrykk for å skjule et svakt utgangspunkt.

Før du rører en skyveknapp, beskriv intensjonen i en kort setning. «Et varmt interiør holdt inne i en stille kveld» gir deg noe å vurdere. «Mer filmatisk» gjør ikke det. Du trenger et forhold å bevare, ikke bare en overflateeffekt å legge på.

Lag et stabilt utgangspunkt

Arbeid fra originalfilen og behold en uredigert versjon. Hvis redigeringsprogrammet ditt støtter ikke-destruktive justeringer, bruk dem. Råfiler gir fleksibilitet, særlig for hvitbalanse, men nøye arbeid med en JPEG kan fortsatt forbedre et fotografi. Kraftige korrigeringer avslører JPEG-begrensninger tidligere.

Juster eksponeringen til det viktige motivet er lesbart, og kontroller deretter lysene og skyggene. Ikke løft alle mørke områder som standard. Noen skygger bør forbli stille. Like fullt skal du ikke mørkelegge dem bare for å skape dramatikk: en mørk frakk trenger fortsatt nok skille fra en mørk vegg for å virke bevisst.

Sett hvitbalansen før du former paletten

Start med en kjent nøytral flate hvis du har en, og vurder deretter hele scenen. Et grått objekt belyst av en varm lampe kan med rette virke varmt. Å nøytralisere alle lyskilder kan fjerne nettopp den stemningen du ville bevare.

Blandet belysning krever en avgjørelse. Dagslys og en lampe i hjemmet blir kanskje ikke nøytrale på samme innstilling. Velg hvilken del av scenen som skal ha visuell prioritet, korriger lokalt hvis redigeringsprogrammet tillater det, eller gå tilbake til stedet og forenkle lyskildene. Redigering kan ikke alltid få uforenlig belysning til å se uanstrengt ut.

En sammenhengende palett er ikke et fotografi der mesteparten av fargene er fjernet. Det er et fotografi der fargene vet hva de skal gjøre.

Forme kontrasten før du jager et uttrykk

Bruk en forsiktig tonekurve eller grunnleggende kontrollknapper for kontrast for å etablere forholdet mellom motivet og omgivelsene. Følg mellomtonene like nøye som ytterpunktene. En bratt justering kan gjøre huden skjør, selv når de lyseste og mørkeste verdiene ser akseptable ut.

Løftede svarte toner er ikke automatisk filmaktige, og dype svarte toner er ikke automatisk filmatiske. Filmtyper, kopieringsmetoder og skanninger gir mange ulike uttrykk. Kodak Portra 400 og Kodak Tri-X 400 er nyttige eksempler på hvor ulike fotografiske materialer kan være; ingen av dem kan reduseres til én digital kurve.

Gi fargene en rangordning

Finn fargen som bør trekke oppmerksomheten. Det kan være huden, en bordeauxfarget ermet eller en varm refleksjon. Reduser metningen i en konkurrerende bakgrunn selektivt før du øker motivets metning. Forskjellen kan bli sterkere samtidig som hele bildet blir roligere.

Hvis redigeringsprogrammet ditt har kontroller for fargetone, metning og lysstyrke, gjør små endringer og kontroller overganger. Aggressive fargetoneskift kan gi unaturlige overganger i ansikter eller løv. Unngå å anta at én hudtone passer alle personer, alle lyskilder eller alle tiltenkte gjengivelser.

Se på bildet utenfor redigeringen

Slå justeringene av og på, og se bort i et øyeblikk. Et øye som har tilpasset seg en sterk fargetone kan begynne å akseptere den som nøytral. Vend tilbake ved liten visningsstørrelse for å vurdere hele fotografiet, og zoom deretter inn for å kontrollere støy, fargekanter og hudtekstur.

For vanlig levering på web er en sRGB-eksport med innebygd profil et fornuftig utgangspunkt. Skjermlysstyrke, fargehåndtering i nettleseren og andres skjermer kan likevel endre utseendet. International Color Consortium gir bakgrunn om fargehåndtering; Alexis Van Hurkmans Color Correction Handbook tilbyr et dypere perspektiv på korrigering og gradering for bevegelige bilder.

Lag tre tilbakeholdne versjoner

  1. Lag en korrigert versjon med troverdig eksponering og hvitbalanse.
  2. Lag en andre versjon med en roligere bakgrunnspalett.
  3. Lag en tredje versjon med en liten tonal eller farge-vektlegging som støtter intensjonen din.

Sammenlign dem i samme størrelse. Velg den minst pågående versjonen som fortsatt formidler følelsen. Behold den korrigerte versjonen som referanse.

Hvis ingen av versjonene føles overbevisende, gå tilbake til lyskilden og bildeutsnittets oppbygning. Etterbehandling virker best når den tydeliggjør beslutninger som allerede finnes i fotografiet.