Tenk deg at du fotograferer en person ved et kjøkkenbord. En rett fram ramme registrerer personen og bordet. En mer bevisst ramme kan inkludere kanten av en dørkarm, et glass nær linsen og en flekk med vindusskinn bak stolen. Gjenstandene er vanlige; måten de er plassert på skaper avstand, privatliv og forventning.
Komposisjon handler ikke om å plassere alt på et rutenett. Det handler om å bestemme hvordan oppmerksomheten skal bevege seg. Før du justerer rammen, fullfør denne setningen: «Jeg vil at betrakteren skal legge merke til dette først, og så oppdage hint om det.» Hvis du ikke kan svare, er det som regel mer nyttig å forenkle scenen enn å legge til et lag til.
Gi hvert lag en oppgave
Forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn er nyttige beskrivelser av dybde, ikke et krav om å fylle alle soner. Et mykt gardin kan etablere betrakterens posisjon. Personen kan bære det emosjonelle sentrum. En døråpning bak dem kan antyde et større rom. Hvert lag bør bidra med noe ulikt.
Hvis forgrunnen skjuler uttrykket, eller bakgrunnen inneholder det lyseste objektet uten grunn, konkurrerer lagene. Flytt noen centimeter før du bytter objektiv. Små sidelengs bevegelser skiller ofte et ansikt fra en dørkarm eller stopper et lyst dørhåndtak fra å se ut som om det vokser ut av noens hode.
Bruk lysstyrke som en vei, ikke som en distraksjon
Øyet påvirkes av kontrast, ansikter, skarphet og farge, selv om ingen enkelt formel forutsier alle betraktere. En lys kopp på et mørkt bord kan konkurrere kraftig med et ansikt. Du kan flytte den, endre vinkelen din eller la den bli et bevisst første stopp som leder videre mot motivet.
Henri Cartier-Bresson sine fotografier er nyttige når man studerer hvordan geometri og menneskelig timing virker sammen. Alex Webbs arbeid gir en annen lærdom: komplekse lag kan forbli lesbare når gester, farge og romlig avstand er nøye balansert. Ingen av tilnærmingene betyr at hvert hjørne må ha aktivitet.
Utelat noe med samme omhu som du bruker når du legger til noe.
Gjør det tomme rommet konkret
Negativt rom er ikke bare et ubrukt område. Rommet foran en persons blikk kan antyde mulighet eller venting. Et stort område bak dem kan virke som noe som er blitt etterlatt. Betydningen avhenger av uttrykk, lys og kontekst; den kommer ikke automatisk av hvilken retning utsnittet har.
Prøv et bilde med motivet nær midten, og deretter ett nær en kant. Behold samme bildeformat og sammenlign den emosjonelle forskjellen. Ikke anta at versjonen utenfor midten er mer sofistikert. Symmetri kan virke rolig, seremoniell eller innesperret. Et forskjøvet bilde kan virke åpent eller bare ubalansert.
Undersøk kantene før midten
Når motivet ser riktig ut, skann alle fire kantene. Se etter delvise hender, skarpe lysfragmenter, utilsiktede berøringer og gjenstander som er klippet av på upraktiske steder. Et utsnitt kan være bevisst og likevel virke ubehagelig, men ubehaget bør tjene fotografiet i stedet for å avsløre at du sluttet å se for tidlig.
John Szarkowskis The Photographer’s Eye er et nyttig utgangspunkt for å tenke på bildeutsnittet som en fotografisk beslutning. Stephen Shores The Nature of Photographs gir et annet vokabular for å diskutere hvordan et flatt bilde organiserer rommet. Bruk bøker til å skjerpe observasjonen, ikke til å erstatte din egen reaksjon.
Velg bildeformat med vilje
Et bredt utsnitt gir horisontale forhold plass til å utvikle seg. Et vertikalt bilde kan få en dør eller en stående figur til å virke mer innesluttet. En kvadratisk ramme kan holde oppmerksomheten i et kompakt område. Ingen av disse formatene er iboende filmatiske. Svarte striper kan ikke reparere en komposisjon som mangler et tydelig forhold mellom delene.
Tenk på Edward Hoppers Nighthawks som en studie i innesluttethet, avstand og synligheten av et rom sett utenfra. Du trenger ikke etterligne maleriets farger for å lære av hvordan arkitektoniske grenser former tilgangen vår til menneskene inni.
Dørøvelsen
- Fotografer et rom fra en åpen dør med ett tydelig motiv.
- Flytt deg sidelengs til døråpningen blir en målrettet forgrunnskant.
- Fjern én forstyrrende gjenstand og lag et nytt bilde.
- Sammenlign en bredere blender med en smalere, og juster eksponeringen etter behov.
Velg bildet som gjør forholdet tydeligst, ikke det som inneholder flest teknikker.
Når lagene samarbeider, endre kamerahøyden uten å endre oppsettet. Du vil oppdage at hvor du står kan endre den samme scenens emosjonelle uttrykk like mye som gjenstandene inni den.